Opp og ned, ned og opp

Beklager dårlig blogging! Den siste uken har gått til sykdom for det meste. Siden sist jeg oppdaterte dere, har jeg for det meste ligget i sengen og ikke gjort noen verdens ting. Jeg har hatt feber i ca. 5 dager til sammen og blitt sendt rundt hele Tarrytown for å bli sjekket av lege, og for å kjøpe medisiner. Døds kjedelig. Jeg kan helt ærlig si at det har vært noen ufattelig tunge dager. Har hatt veldig hjemlengsel, noe jeg håper ikke er så veldig rart i og med at jeg har vært syk. Har snakket mye med familien hjemme på viber og på skype. Det er kjempe deilig at de alltid er ?pålogget? når jeg vill ha tak i dem! 

 

Denne helgen har jeg vært rundt om i Manhattan også har jeg brukt veldig mange timer på lekser. Bilder kommer litt senere av helgen i NYC, men først må jeg fortelle om en veldig rar/spennende/irriterende lørdag.

 

Våknet rundt halv 10, etter en ganske så dårlig nattesøvn. Jeg tok opp macen, og kobler meg på det sosiale nettverket. Med ett skrur alt seg av. Strømmen hadde gått i hele Lugari Hall. Mr. Cleever (house-parenten) løper rundt i gangen og banker på alle dørene og sier at det er et krise etasje møte som man må møte opp på. Jeg dro meg ut av sengen og møtte opp. Der får vi vite at varmtvannstanken har sprukket, og nesten hele kjelleren er fullt av vann. I tillegg så hadde strømmen gått. Vi får beskjed om at vi må pakke en Emergency bag, som skulle holde for minst 4 dager. Vi får også vite at vi må bruke dusjene i gymsalen om vi skulle ha varmtvann, fremover til det var gitt noe annen beskjed.

Man kan si at flere av oss fikk litt ekstra energi, og noen ble litt bekymret. Jeg gikk og begynte å pakke en liten bag, også gikk jeg å spiste frokost, det store snakke emnet rundt frokost bordet da, var dagens hendelse. Noen timer senere ventet vi på beskjeder om hva som komm til å skje. Det gikk noen rykter om å muligens dra til Boston, fordi vi ikke kunne bo på skolen, eller at vi skulle bo på hotel nede i Tarrytown. Enda noen timer senere slår lysene seg på og det er som om lykken endelig kom tilbake til verden! Vi trengte ikke å dra noe sted. Vi kunne bare bli værende på skolen. Etter noen kjedelige ventetimer kunne vi endelig gjøre som vi selv ville. Jeg dro da til Manhattan med Carina og Matteos.

Kan vel oppsummere denne helgen med å være veldig innholdsrik, hahah!

 


  0 kommentarer


Skriv en ny kommentar

Navn:


E-post:


Bloggadresse:




Husk meg?




Design av idawisth.blogg.no
hits